Håndverkere er en yrkesgruppe som i stor grad er utsatt for yrkesskader og yrkessykdommer. Mange skades i arbeidsuhell, som fall, kuttskader, klemskader osv. Yrkessykdommer er også utbredt, som astma, eksem, løsemiddelskader ol. Mange har liten kjennskap til sine rettigheter overfor Nav og arbeidsgivers forsikringsselskap (yrkesskadeerstatning).
Det er viktig å være klar over at dersom man har en yrkesskade/yrkessykdom så kan man ha rettigheter både i forhold til Nav/Helfo og i forhold til arbeidsgivers forsikringsselskap. Det er derfor viktig å melde sakene begge steder.
Yrkesskadeerstatning er aktuell for ansatte, selvstendig næringsdrivende må kjøpe egen forsikring. De fleste arbeidstakere er omfattet av yrkeskadeforsikringsordningen, herunder arbeidstakere i det offentlige og i det private, heltidsansatte og deltidsansatte.
Arbeidsgiverne har plikt å tegne yrkesskadedekning for sine ansatte. Dersom en arbeidsgiver ikke har tegnet yrkesskadeforsikring kan den skadelidte arbeidstakeren melde saken/krav til Yrkesskadeforsikringsforeningen.
Yrkesskadeordningen stiller som krav at skaden/sykdommen må være påført arbeidstaker ”i arbeid på arbeidsstedet i arbeidstiden”. Skaden må være forårsaket av en arbeidsulykke, det vil si en plutselig eller uventet ytre hendelse i arbeid. Skader som følge av langvarige påkjennelser eller belastninger gir normalt ikke rett til yrkesskadeerstatning.
Håndverkere som skades i arbeid skal altså ikke fremme erstatningskrav mot arbeidsgiver, men mot arbeidsgivers forsikringsselskap og mot Nav/Helfo. Arbeidstakere kan kreve yrkesskadeerstatning selv om arbeidsgiver ikke har utvist feil. Har arbeidstaker selv vært svært uforsiktig e.l. kan det bli aktuelt å redusere erstatningen noe.
Hvis vilkårene for yrkesskadeerstatning er oppfylte kan det være aktuelt å kreve erstatning for påførte og fremtidige utgifter, påført og fremtidig inntektstap og menerstatning (erstatning for varige og betydelige medisinske skader). Ved dødsfall kan etterlatte – ektefeller/samboere og barn mv – ha rett på forsørgertapserstatning.
Det er i utgangspunktet skadelidte som har bevisbyrden for yrkesskader. Håndverkere som skades bør derfor sikre seg bevis mht. arbeidsuhellet (eks. sikre seg navn på vitner, ta bilder mv), skadene (kontakte lege/sykehus, får journalført alle skader) og utgiftene (eks. ta vare på kvitteringer).
I tilfelle arbeidsskade bør man oppsøke legehjelp e.l. snarest, for å få medisinsk oppfølgning, men også for å få ulykken og skadene journalført. Man bør ikke vente for lenge med å melde saken til Nav og arbeidsgivers forsikringsselskap, av hensyn til meldefrist og foreldelsesfrist.
Advokatfirmaet Salomon Johansen AS har flere spesialister med lang erfaring som har bistått norske og utenlandske håndverkere med gode erstatningsoppgjør. Dersom du er skadet er du hjertelig velkommen til en gratis og uforpliktende førstegangskonsultasjon. I mange saker vil arbeidsgivers forsikringsselskap dekke advokatutgifter i slike saker.
Advokat Thomas Benestad
e-mail: benestad@salomon-johansen.no
Tlf: 99 41 45 04